FN satte bærekraft skikkelig på dagsorden når bærekraftmålene ble vedtatt av medlemslandene i 2015. En felles arbeidsplan for verden med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er snaue åtte år igjen til å innfri de 17 målene og 169 delmålene. Skrekk og gru kan man tenke, spesielt når det gjelder klimaendringene.
For å være i nærheten av måloppnåelse MÅ ledere, styrer og eiere ta bærekraft inn i strategien. Denne strategien MÅ lede til konkrete arbeidsmål som medarbeidere har eierskap til. Parallelt MÅ bærekraftkompetanse tilføres organisasjonen «step by step» på alle nivå.
Bærekraftmålene har sine røtter i Brundtland-kommisjonens rapport «Our Common Future» fra 1987, der begrepet «bærekraftig utvikling» ble lansert. Rapporten var grunnlaget for den første konferansen i Rio de Janeiro om temaet. Norge var pådriver for å få 2030-agendaen vedtatt i 2015, og for at målene skulle bli så ambisiøse som de ble. Og igjen med hovedfokus på klimaendringene.
En slik ambisjon på vegne av alle land, og folk i alle land, høres nesten umulig ut, men det meste er jo mulig med de rette folka og holdningene? Det er en formidabel lederoppgave, og det kreves lederskap på høyest mulig nivå for å lykkes. Bærekraftmålene er et svært godt initiativ, med et innhold som treffer både lokalt og globalt.
Helt ned på individnivå gir de 17 målene mening.
Å engasjere seg, eller ikke engasjere seg,
i bærekraftmålene er et verdivalg.
Ansvaret ligger hos ledere.
Det krever endringskompetanse og en betydelig
samstemthet både lokalt og globalt for å lykkes.
I regjeringens publikasjon i 2021, Report on the Implementation of the 2030 Agenda for Sustainable Development, beskrives situasjonen med det lite optimistiske understatementet Achieving the SDGs by 2030 is a formidable challenge. Flere rapporter og eksperter sier det samme, og vi er halvveis i løpet, igjen først og fremst med tanke på klimaspørsmålet. De globale utfordringene med proteksjonisme, fragmentert politikk, økonomisk ulikhet, kulturelle forskjeller, klimafornektere og menneskets umettelige begjær er noen variabler som står i veien for ønsket utvikling. «De danset og drakk på Titanic selv om de visste at skipet vil treffe på et isfjell» ifølge ledelsesforsker på BI, Donatella De Paoli.
Det er krevende, og det er vanskelig, men det betyr ikke at man skal gi opp. Tvert imot. I klimaspørsmålet må ekspertene og fagmiljøene bli utfordret, og til slutt må de lyttes til som grunnlag for beslutningene. På de andre spørsmålene må også fakta brukes som underlag for de beste løsningene. Vi har mer kunnskap enn noen gang om hva som skal til for at folk skal ha det bra, og hva det er som skaper engasjement i arbeid og samfunn. Ledere må bare bruke det!
FNs bærekraftmål handler ikke bare om klima. Mulighetene ligger åpne for å skape gode bedrifts- og samfunnskulturer for vekst og utvikling. Spørsmål om menneskerettigheter, muligheter for utdanning, anstendig arbeid og utjevning av ulikheter er andre viktige områder å kunne engasjere seg i. Målet er å skape et bedre sted å være for folk, ikke folk flest, med folk. Kravene er her og vil komme sterkere til syne. Åpenhetsloven er her nå så det er bare å begynne.
Lykke til med bærekraftarbeidet😊
